NORDIC PROCUREMENT ENFORCEMENT
  LEGAL RESEARCH PROJECT
   

   
 
 
 
    
 
 
Previous
Up
Next
   
   
c3-20
c3-21
c3-22

32004L0018: c3-21

Service contracts listed in Annex II B

EU Law Community DK Law EU Cases DK Cases

EU Law

32004L0018 - Classic (3rd generation) Article 21
Article 21
    Service contracts listed in Annex II B
    Contracts which have as their object services listed in Annex II B shall be subject solely to Article 23 and Article 35(4).
32004L0017 - Utilities (3rd generation) Article 32
Article 32
    Service contracts listed in Annex XVII B
    Contracts which have as their object services listed in Annex XVII B shall be governed solely by Articles 34 and 43.
31992L0050 - Services (2nd generation) Article 9
Article 9
    Contracts which have as their object services listed in Annex I B shall be awarded in accordance with Articles 14 and 16.
31993L0038 - Utilities (2nd generation) Article 16
Article 16
    Contracts which have as their object services listed in Annex XVI B shall be awarded in accordance with Articles 18 and 24.

EU Cases

Case PteRefText
C-454/06
Pressetext Nachrichtenagentur
39-54S2-3.1
S2-8
S2-9
39 By its first question, the Bundesvergabeamt is referring to the transfer to APA-OTS in 2000 of the OTS services hitherto provided by APA. It asks, essentially, whether a change in the contractual partner, in circumstances such as those at issue in the main proceedings, is a new award of contract within the meaning of Articles 3(1), 8 and 9 of Directive 92/50.
    40 As a rule, the substitution of a new contractual partner for the one to which the contracting authority had initially awarded the contract must be regarded as constituting a change to one of the essential terms of the public contract in question, unless that substitution was provided for in the terms of the initial contract, such as, by way of example, provision for sub-contracting.
    41 According to the order for reference, APA-OTS is established as a limited liability company and therefore has separate legal personality from APA, the initial contractor.
    42 It is also common ground that, since the OTS services were transferred from APA to APA-OTS in 2000, the contracting authority makes payment for those services directly to APA-OTS, and no longer to APA.
    43 However, some of the specific characteristics of the transfer of the activity in question permit the conclusion that such amendments, made in a situation such as that at issue in the main proceedings, do not constitute a change to an essential term of the contract.
    44 According to the information in the case-file, APA-OTS is a wholly-owned subsidiary of APA, APA has the power to instruct APA-OTS in the conduct and management of its business and the two companies are bound by a contract under which profit and loss are transferred to and assumed by APA. The case-file also shows that a person authorised to represent APA assured the contracting authority that, following the transfer of the OTS services, APA was jointly and severally liable with APA-OTS and that there would be no change in the overall performance experienced.
    45 Such an arrangement is, in essence, an internal reorganisation of the contractual partner, which does not modify in any fundamental manner the terms of the initial contract.
    46 In that context, the Bundesvergabeamt asks whether legal consequences follow from the fact that the contracting authority does not have an assurance that the shares in APA-OTS will not be transferred to third parties at any time during the currency of the contract.
    47 If the shares in APA-OTS were transferred to a third party during the currency of the contract at issue in the main proceedings, this would no longer be an internal reorganisation of the initial contractual partner, but an actual change of contractual partner, which would, as a rule, be an amendment to an essential term of the contract. Such an occurrence would be liable to constitute a new award of contract within the meaning of Directive 92/50.
    48 Similar reasoning would apply if the transfer of shares in the subsidiary to a third party was already provided for at the time of transfer of the activities to the subsidiary (see, to that effect, Case C- 29/04, Commission v Austria [2005] ECR I-9705, paragraphs 38 to 42).
    49 Until such a development occurs, however, the analysis in paragraph 45 of this judgment remains valid, namely that the situation envisaged is an internal reorganisation of the contractual partner. This conclusion is not affected by the fact that there is no guarantee that the shares in the subsidiary will not be transferred to a third party at any time during the currency of the contract.
    50 The Bundesvergabeamt also asks what legal consequences arise from the lack of guarantee, for the contracting authority, that there will be no changes in the composition of the shareholders in the service provider at any time during the currency of the contract.
    51 Public contracts are regularly awarded to legal persons. If a legal person is established as a public company listed on a stock exchange, it follows from its very nature that the composition of its shareholders is liable to change at any time. As a rule, such a situation does not affect the validity of the award of a public contract to such a company. The situation may be otherwise in exceptional cases, such as when there are practices intended to circumvent Community rules governing public contracts. 52 Similar considerations apply in the case of public contracts awarded to legal persons established not as publicly-listed companies but as limited liability registered cooperatives, as in the main proceedings. Any changes to the composition of the shareholders in such a cooperative will not, as a rule, result in a material contractual amendment.
    53 Accordingly, the conclusion in paragraph 45 of this judgment is not affected by those considerations either.
    54 It follows that the answer to the first question must be that the terms ‘awarding’ and ‘awarded’, used in Articles 3(1), 8 and 9 of Directive 92/50, must be interpreted as not covering a situation, such as that in the main proceedings, where services supplied to the contracting authority by the initial service provider are transferred to another service provider established as a limited liability company, the sole shareholder of which is the initial service provider, controlling the new service provider and giving it instructions, provided that the initial service provider continues to assume responsibility for compliance with the contractual obligations.
C-454/06
Pressetext Nachrichtenagentur
55-70S2-3.1
S2-8
S2-9
55 By its second question, the Bundesvergabeamt refers to the amendments made to the basic agreement by the first supplemental agreement, signed in 2001 and effective as from 1 January 2002. It asks, essentially, whether certain price amendments constitute a new award of a contract for the purposes of Directive 92/50.
    56 This question concerns, first, the conversion of prices to euros without changing their intrinsic amount, secondly, the conversion of prices to euros entailing a reduction in their intrinsic amount and, thirdly, the reformulation of a price indexation clause.
    57 The answer must be that, where, following the changeover to the euro, an existing contract is changed in the sense that the prices initially expressed in national currency are converted into euros, it is not a material contractual amendment but only an adjustment of the contract to accommodate changed external circumstances, provided that the amounts in euros are rounded off in accordance with the provisions in force, including those of Council Regulation (EC) No 1103/97 of 17 June 1997 on certain provisions relating to the introduction of the euro (OJ 1997 L 162, p. 1).
    58 Where the rounding off of the prices converted into euros exceeds the amount authorised by the relevant provisions, that is an amendment to the intrinsic amount of the prices provided for in the initial contract. The question then arises as to whether such a change in prices constitutes a new award of a contract.
    59 It is evident that the price is an important condition of a public contract (see, to that effect, Commission v CAS Succhi di Frutta, paragraph 117).
    60 Amending such a condition during the period of validity of the contract, in the absence of express authority to do so under the terms of the initial contract, might well infringe the principles of transparency and equal treatment as between tenderers (see, to that effect, Commission v CAS Succhi di Frutta, paragraph 121).
    61 Nevertheless, the conversion of contract prices into euros during the course of the contract may be accompanied by an adjustment of their intrinsic amount without giving rise to a new award of a contract, provided the adjustment is minimal and objectively justified; this is so where it tends to facilitate the performance of the contract, for example, by simplifying billing procedures.
    62 In the situation at issue in the main proceedings, the annual fee for the use of editorial articles and media archives was reduced by a mere 0.3% in order to give a round figure to facilitate calculations. Moreover, the per-line prices for inclusion of press releases in the OTS service were reduced by 2.94% and 1.47% for 2002 and 2003 respectively, so that they would be expressed in round figures, also liable to facilitate calculations. Not only did those price adjustments relate to a small amount, but they also operated to the detriment rather than to the advantage of the contractor, who consented to a reduction in the prices which would have resulted from the conversion and indexation rules normally applicable.
    63 In such circumstances, it can be found that an adjustment to the prices of a public contract during its currency does not constitute an amendment to the essential conditions of that contract such as to constitute a new award of a contract within the meaning of Directive 92/50.
    64 With respect to the reformulation of the indexation clause, the Court notes that Article 5(3) of the basic agreement provided inter alia that ‘[f]or the calculation of the indexation, the starting point [was to] be the 86 consumer price index (CPI 86) published by the Austrian Central Statistics Office (ÖSTAT) or the following index replacing it.’
    65 It follows that the basic agreement had provided for the price index to which it referred to be replaced by a subsequent index.
    66 The first supplemental agreement replaced the price index referred to in the basic agreement, namely the 1986 consumer price index (VPI 86) published by ÖSTAT, by a more recent index, namely the 1996 consumer price index (VPI 96), also published by ÖSTAT.
    67 As stated in paragraph 19 of this judgment, that supplemental agreement used as a reference point the index calculated for 2001, the year in which it was concluded, instead of the one for 1994, the year in which the basic agreement was concluded. That updating of the reference point is consistent with the updating of the price index.
    68 It follows that the first supplemental agreement merely applied the stipulations of the basic agreement as regards keeping the indexation clause up to date.
    69 In such circumstances, the Court considers that the reference to a new price index does not constitute an amendment to the essential conditions of the initial agreement such as to constitute a new award of a contract within the meaning of Directive 92/50.
    70 It follows that the answer to the second question must be that the terms ‘awarding’ and ‘awarded’, used in Articles 3(1) and 8 and 9 of Directive 92/50, must be interpreted as not covering an adjustment of the initial agreement to accommodate changed external circumstances, such as the conversion to euros of prices initially expressed in national currency, the minimal reduction in the prices in order to round them off, and the reference to a new price index where provision was made in the initial agreement to replace the price index fixed previously.
C-454/06
Pressetext Nachrichtenagentur
71-88S2-3.1
S2-8
S2-9
71 By its third question, the Bundesvergabeamt refers to the amendments made to the basic agreement by the second supplemental agreement, signed in October 2005 and effective as from 1 January 2006. 72 The Bundesvergabeamt asks, essentially, whether a new award of a contract results, first, from a renewal of the waiver of the right to terminate the contract by notice and, secondly, from an increase in the rebates granted on the prices of certain services covered by the contract.
    73 First of all, as regards the conclusion of a new waiver of the right to terminate the contract during the period of validity of a contract concluded for an indefinite period, the Court observes that the practice of concluding a public services contract for an indefinite period is in itself at odds with the scheme and purpose of the Community rules governing public contracts. Such a practice might, over time, impede competition between potential service providers and hinder the application of the provisions of Community directives governing advertising of procedures for the award of public contracts.
    74 Nevertheless, Community law, as it currently stands, does not prohibit the conclusion of public service contracts for an indefinite period.
    75 Likewise, a clause by which the parties undertake not to terminate for a given period a contract concluded for an indefinite period is not automatically considered to be unlawful under Community law governing public procurement.
    76 As is apparent from paragraph 34 of this judgment, in determining whether the conclusion of such a clause constitutes a new award of contract, the relevant criterion is whether that clause must be regarded as being a material amendment to the initial contract (see, to that effect, Commission v France, paragraphs 44 and 46).
    77 The clause at issue in the main proceedings formally sets out the waiver of any right to terminate the contract during the period from 2005 to 2008.
    78 The Court notes, however, that, following the expiry on 31 December 1999 of the waiver of the right to terminate contained in the basic agreement, the contract at issue in the main proceedings could have been terminated at any time, subject to notice being given. It remained in effect, however, for the period from 2000 to 2005 inclusive, since neither the contracting authority nor the service provider exercised their right to terminate the contract.
    79 There is nothing in the case-file to indicate that, during the period from 2005 to 2008 covered by the waiver of the right to terminate the contract, the contracting authority would have actually considered terminating the contract during its currency and put it out to tender again if that clause had not been present. Even if it had intended to do so, the time period envisaged by the waiver, namely three years, was not such that it would have been prevented from doing so for an excessive period in relation to the time necessary to organise such a procedure. In those circumstances, it has not been demonstrated that such a waiver of the right to terminate the contract, provided that it is not systematically re-inserted in the contract, entails a risk of distorting competition, to the detriment of potential new tenderers. Consequently, it cannot be held to be a material amendment to the initial agreement.
    80 It follows that, in circumstances such as those at issue in the main proceedings, the presence of a waiver of the right to terminate the contract for a period of three years during the period of validity of a services contract concluded for an indefinite period does not constitute a new award of a contract within the meaning of Directive 92/50.
    81 Secondly, regarding the higher rebate provided for in the second supplemental agreement, the Court observes that the basic agreement provided, in respect of the services in question, for ‘a price corresponding to the lowest graduated consumer price of the official tariff … less 15%’.
    82 According to the information provided to the Court, that reference is to the degressive tariff applied by APA, in application of which the prices of the services in question are reduced when the use of those services by APA’s contractual partner increases.
    83 According to the same information, the increase in the rate of the rebates from 15% to 25%, provided for by the second supplemental agreement, is tantamount to applying a lower price. Even though the formal presentation may be different, the reduction of a price and the increase of a rebate have a comparable economic effect.
    84 In those circumstances, the increase of the rebate may be interpreted as coming within the ambit of the clauses laid down in the basic agreement.
    85 Moreover, an increase in the rebate, which has the effect of reducing the remuneration received by the contractor as compared to what was initially provided for, does not shift the economic balance of the contract in favour of the contractor.
    86 Additionally, the mere fact that the contracting authority obtains a greater rebate on part of the services covered by the contract is not liable to entail a distortion of competition to the detriment of potential tenderers.
    87 It follows from the foregoing that, in a situation such as that at issue in the main proceedings, the fact of laying down, in a supplemental agreement, rebates greater than those initially provided for on certain volume-related prices within a specific area of supply, is not to be regarded as being a material contractual amendment and therefore is not a new award of a contract within the meaning of Directive 92/50.
    88 Consequently, the answer to the third question must be that the terms ‘awarding’ and ‘awarded’, used Articles 3(1), 8 and 9 of Directive 92/50, must be interpreted as not covering a situation such as that at issue in the main proceedings, where a contracting authority, through the use of a supplemental agreement, agrees with the contractor, during the period of validity of a contract concluded with it for an indefinite period, to renew for a period of three years a waiver of the right to terminate the contract by notice, the waiver no longer being in force at the time of the amendment, and agrees with it to lay down higher rebates than those initially provided for in respect of certain volume-related prices within a specified area of supply.
C-507/03
Ireland
21-24S2-9
S2-14.2-5
S2-16.3-4
21. The first point to be noted here is that none of the parties denies that, in the present case, the contract in question does indeed come within the scope of application of Directive 92/50 and that the services relating to social benefit payments in question belong to the non-priority category of services listed in Annex I B thereto.
    22. According to the wording of Article 9 of Directive 92/50, [c]ontracts which have as their object services listed in Annex I B shall be awarded in accordance with Articles 14 and 16'.
    23. Those specific provisions, in Articles 14 and 16 of Directive 92/50 respectively, require contracting authorities to define the technical specifications by reference to national standards implementing European standards which must be given in the general or contractual documents relating to each contract and to send a notice of the results of the award procedure to the Publications Office.
    24. It is thus clear from a combined reading of Articles 9, 14 and 16 of Directive 92/50 that when, as in the present case, contracts concern services which fall under Annex I B, the contracting authorities are bound only by the obligations to define the technical specifications by reference to national standards implementing European standards which must be given in the general or contractual documents relating to each contract and to send a notice of the results of the award procedure to the Publications Office. The other procedural rules provided for by that directive, including those relating to the obligations to invite competing bids by means of prior advertising, are, by contrast, not applicable to those contracts.
C-234/03
Contse
47-49S2-3.2
S2-9
ECT-49
47. As a preliminary point it must be recalled that, although it is true that Directive 92/50 is evidently applicable to the contested calls for tenders, it is clear that the service concerned in this case features in Annex I B to that directive. Under Article 9 only Articles 14 and 16 apply to such services, together with the general provisions of Title I including Article 3(2), referred to by the national court, and the final provisions in Title VII. Article 14 concerns common rules in the technical field and Article 16 concerns notices of the results of the award procedure.
    48. Therefore, and in order to give a useful answer to the national court, it must be stated that the disputed elements in the contested calls for tenders are not, in any event, subject to Chapter 3, entitled Criteria for the award of contracts', in Title VI of Directive 92/50 or the limitations for which it provides.
    49. It should also be recalled that the evaluation criteria, like any national measure, must comply with the principle of non-discrimination as derived from the provisions of the Treaty relating to the freedom to provide services, and that restrictions on that freedom must themselves fulfil four conditions which are set out in the case-law cited in paragraph 25 of this judgment.

DK Cases

Case PteRefText
N-080710
European Land Solutions
18+K5C3-2.transp
C3-20-impl
C3-21-impl
C3-II.A
C3-II.B
Ad påstand 6
    18. Med den bemærkning, at indklagede ikke har handlet, som om der var tale om et udbud omfattet af Bilag II B, og den fejlagtige klassificering således ikke har haft betydning, tages påstanden til følge.
    .....
    K5. Ad påstand 6 Indklagede har handlet i strid med Udbudsdirektivet ved i udbudsbekendtgørelsen at anføre, at den udbudte tjenesteydelse tilhører kategori 27 »andre ydelser« og dermed er omfattet af bilag II B, idet den udbudte tjenesteydelse tilhører kategori 16 »Kloakering og affaldsbortskaffelse: rensning og lignende tjenesteydelser« og dermed er omfattet af bilag IIA.
N-071214
Thomas Borgå
1-4+K1C3-21-impl
C3-23.2
C3-II.B
Ad spørgsmål 5
    1. Da de tjenesteydelser, som indklagede ønskede at indgå kontrakt om, er tjenesteydelser inden for »Sundheds- og socialvæsen«, er de omfattet af Bilag II B, og det følger heraf, at indklagede ikke har handlet i strid med Udbudsdirektivet ved ikke at gennemføre EU-udbud.
Ad påstand 1
    2. Som anført ad spørgsmål 5 kunne indklagede indgå kontrakt om de pågældende ydelser uden forinden at gennemføre et EU-udbud. Det påhvilede imidlertid efter udbudsdirektivets artikel 23 indklagede, når indklagede ønskede indhentet tilbud som grundlag for sin beslutning om indgåelse af kontrakt, at sikre, at der ved den valgte fremgangsmåde blev givet de virksomheder, som indklagede rettede henvendelse til, lige muligheder for at få kontrakten, og at sikre, at der ikke blev skabt ubegrundede hindringer for konkurrencen med hensyn til den kontrakt, som kommunen ønskede at indgå. Disse krav blev ikke opfyldt ved den fremgangsmåde, som indklagede valgte, idet disse krav kun kan opfyldes, hvis indklagede i sin opfordring til virksomhederne til at afgive tilbud så præcist og udtømmende, som det er muligt, beskriver den ydelse, som kommunen ønsker at indgå kontrakt om. Indklagedes opfordring til virksomhederne indeholdt ikke en sådan beskrivelse.
    3. Forskriften i artikel 23 udelukker ikke ubetinget, at indklagede forud for udarbejdelsen af sin beskrivelse af den ønskede ydelse tager kontakt til virksomheder inden for den pågældende branche, men en sådan indledende kontakt med virksomheder i branchen må ske på en sådan måde, at der ikke derved skabes ubegrundede hindringer for konkurrencen, og den indledende kontakt med virksomheder inden for branche skal alene danne grundlag for indklagedes beslutning om, hvilken ydelse der ønskes indgået kontrakt om. Oplysninger fra virksomheder i branchen skal således alene danne grundlag for indklagedes beskrivelser af den ønskede ydelse i den opfordring til at afgive tilbud, der – som en selvfølge – efterfølgende skal sendes til de udvalgte virksomheder i branchen.
    4. Det følger af det anførte, at indklagede har handlet i strid med artikel 23 som beskrevet i påstand 1.
    .....
    K1. Påstand 1 Indklagede har handlet i strid med Udbudsdirektivets artikel 23, herunder særligt stk. 2, ved at anmode 6 virksomheder om enkeltvis at fremlægge deres bud på, hvilket indhold kommunens sundhedsordninger skal have, herunder deres bud på prisen på de enkelte elementer i ordningerne, og herefter indgå kontrakt på grundlag af et af disse tilbud, uagtet den anvendte fremgangsmåde, som indebar, at indklagede ikke under indhentelsen af tilbud beskrev den ydelse, som kommunen ønskede at indgå kontrakt om, ikke gav tilbudsgiverne lige muligheder, men bevirkede, at der blev skabt ubegrundede hindringer for konkurrencen med hensyn til den kontrakt, som kommunen ønskede at indgå.
    [Spørgsmål 5 Om indklagede har handlet i strid med Udbudsdirektivet ved ikke forud for indgåelse af kontrakterne med Falck Health Care A/S af 20. april 2007 at have gennemført et EU-udbud, uagtet de tjenesteydelser, der skulle indgås kontrakt om, ikke er omfattet af Udbudsdirektivets Bilag II B, nr. 25 om tjenesteydelser inden for »Sundheds- og socialvæsen«.]
N-071107
SJ
NB1C3-21
ECT-EquTran
Sagsfremstillingen: Ved udbudsbekendtgørelse af 16. december 2005 udbød Trafikstyrelsen for jernbane og færger en kontrakt om den regionale togtrafik på Kystbanen mellem Helsingør, København, Københavns Lufthavn og videre til landegrænsen mod Sverige beliggende på den faste bro/tunnelforbindelse over Øresund. Den udbudte tjenesteydelse er omfattet af Bilag II B (Kategori 18 - Jernbanetransport) til direktiv 2004/18/EF om samordning af fremgangsmåderne ved indgåelse af offentlige vareindkøbskontrakter, offentlige tjenesteydelseskontrakter og offentlige bygge- og anlægskontrakter (Udbudsdirektivet), hvilket indebærer, at udbudet ikke er omfattet af Udbudsdirektivet, dog at Udbudsdirektivets artikel 23 og artikel 35, stk. 4, skal overholdes, jf. udbudsdirektivets artikel 21. Udbudet skete som et udbud med forhandling, hvor afgivelsen af tilbud, forhandlingen med tilbudsgiverne og beslutningen om, hvem der skal indgås kontrakt med, skal gennemføres under overholdelse af de gældende EU-udbudsretlige principper, herunder princippet om ligebehandling, om forbud mod forskelsbehandling og om forpligtelsen til gennemsigtighed. Som tildelingskriterium var fastsat »det økonomisk mest fordelagtige bud«.
N-051102
Klaus Trier
P1+1-4+K1S2-3.2-impl
S2-9-impl
S2-I.B
ECT-EquTran
P1. Ved skrivelse af 18. november 2003 indhentede Københavns Amt hos samtlige 20 øjenspeciallægepraksis med praksisadresse/ konsultation i de 18 primærkommuner i Københavns Amt tilbud på tjenesteydelsen operationer af grå stær. De 20 øjenspeciallægepraksis har praksisadresse/konsultation i 13 af de 18 primærkommuner. Denne tjenesteydelse er omfattet af kategori 25 i bilag I B til direktiv 97/52 (Tjenesteydelsesdirektivet), og efter Tjenesteydelsesdirektivets artikel 9 skal Københavns Amts aftale om denne tjenesteydelse således indgås i overensstemmelse med artikel 14 og 16. Københavns Amt har ikke i forbindelse med indgåelsen af den pågældende kontrakt offentliggjort et udbud i De Europæiske Fællesskabers Tidende.
    .....
    1. Indklagedes begrundelse for alene at anmode øjenspeciallægepraksis med praksisadresse/konsultation i Københavns Amt om at afgive tilbud var, at indklagede ønskede at undgå omfattende patienttransport i forbindelse med øjenoperationer hos øjenspeciallægepraksis med praksisadresse/konsultation beliggende uden for Københavns Amt, dels fordi en lang transportafstand og dermed transporttid er belastende for patienterne, dels fordi en lang transportafstand medfører betydelige ekstraomkostninger for indklagede. Indklagede har ikke ved denne afgrænsning af de virksomheder, der skulle have mulighed for at afgive tilbud, handlet på en måde, der indbærer en forskelsbehandling af potentielle tilbudsgivere, men har ved sin afgrænsning af de virksomheder, der skulle have mulighed for at afgive tilbud, alene varetaget saglige hensyn i relation til brugerne af den pågældende tjenesteydelse og til indklagedes økonomi.
    2. Indklagede har indhentet tilbud fra samtlige 20 øjenspeciallægepraksis med praksisadresse/konsultation i de 18 primærkommuner, som Københavns Amt består af. Indklagede har i forbindelse med den indhentning af tilbud, som denne klage vedrører, indgået kontrakt med 7 speciallægepraksis med praksisadresse/konsultation i 2 af amtets 18 primærkommuner.
    3. Indklagede har ikke handlet i strid med det EU-retlige ligebehandlingsprincip ved ikke yderligere at indhente tilbud fra øjenspeciallægepraksis med praksisadresse/konsultation i tilstødende administrative områder, såsom Københavns Kommune, Frederiksborg Amt og Roskilde Amt eller i nærliggende administrative områder, såsom Frederiksberg Kommune. Indklagede har således hverken haft pligt til at indhente tilbud fra samtlige speciallægepraksis med praksisadresse/konsultation i disse områder, eller haft pligt til at indhente tilbud fra enkelte speciallæger, hvis praksisadresse/ konsultation måtte være beliggende tæt ved Københavns Amts grænse.
    4. Klagenævnet tager derfor ikke påstanden til følge.
    Herefter bestemmes:
    K1. Påstand 1 tages ikke til følge.
N-050922
Vestegnens Tolke- og Rådgivningsservice
1S2-9
S2-I.B
ECT-EquTran
NPL2-1.4-impl
1. Tolkeydelser er ikke omfattet af Tjenesteydelsesdirektivets udbudspligt, da tolkeydelser ikke er medtaget i opregningen i direktivets bilag I A, jfr. direktivets artikel 8. Klagenævnet har imidlertid i kendelsen af 14. oktober 2004 i sagen SK Tolkeservice ApS mod indklagede fastslået følgende: Det udbud, der er tale om, er som følge af det EU-retlige gennemsigtighedsprincip omfattet af Tjenesteydelsesdirektivets regler om udbudspligtige tjenesteydelser, fordi indklagede som offentlig ordregiver valgte at udbyde ydelserne i henhold til Tjenesteydelsesdirektivet uden at tage forbehold om, at direktivets regler om udbudspligtige tjenesteydelser ikke skulle finde anvendelse.
N-050902
Tipo Danmark
3-12S2-9
S2-36.1
S2-36.2
S2-I.B
ECT-EquTran
3. Ifølge udbudsbetingelsernes »Krav- og kompetence specifikation til supervisionsudbyder« omfatter den udbudte tjenesteydelse supervision som led i behandlingen af børn med autisme. Tjenesteydelsen er således omfattet af Tjenesteydelsesdirektivets bilag I B kategori 25 om sundheds- og socialvæsen.
    4. Aftaler, hvis genstand er de i bilag I B opførte tjenesteydelser, indgås i overensstemmelse med bestemmelserne i artikel 14 og 16, jf. Tjenesteydelsesdirektivets artikel 9. Bestemmelserne i direktivets afsnit III-IV gælder således ikke under dette udbud, hvorimod indklagede har skullet overholde de forpligtelser, der følger af EF-Traktaten og direktivets øvrige bestemmelser, herunder ligebehandlingsprincippet og det dertil knyttede gennemsigtighedsprincip.
    5. Indklagede har således kunnet gennemføre udbudet uden at skulle iagttage en lang række af bestemmelserne i Tjenesteydelsesdirektivet, herunder artikel 36 om anvendelse af tildelingskriterierne »det økonomisk mest fordelagtige bud« eller »den laveste pris«, og har under iagttagelse af de nævnte principper haft en betydelig frihed ved tilrettelæggelsen af udbudsproceduren.
    6. Kontraktgenstanden er supervision som led i behandling af børn med autisme. ABAbehandlingen er efter det oplyste en relativt ny behandlingsform, og den udbudte supervision skal gennemføres som del af en forsøgsordning, hvis formål er at fastlægge indklagedes fremtidige behandlingstilbud til børn med autisme. Tjenesteydelsens særlige beskaffenhed indebærer således, at det ikke er muligt at give en fuldstændig og nøjagtig beskrivelse af kontraktgenstanden, ligesom indklagede – i overensstemmelse med det ovenfor anførte – må gives mulighed for at udøve et vidt skøn ved vurderingen af tilbudene og tildelingen af kontrakten.
    7. De 16 krav til supervisionsydelsen og den økonomiske ramme, som er fastsat i udbudsbetingelsernes »Krav- og kompetence specifikation til supervisionsudbyder«, er en tilstrækkelig klar beskrivelse af den udbudte kontraktgenstand.
    8. Det er fastsat i »Kontrakt med Københavns Kommune vedr. supervision i forbindelse med ABA-forsøgsprojekter«, at tilbudsgiverne skal redegøre for, i hvilket omfang det er muligt at levere supervision inden for rammen af den vedlagte kravspecifikation, og at de indsendte redegørelser vil danne grundlag for valget af virksomhed.
    9. Det fremgår klart heraf, at et tilbud vil komme i betragtning, uanset om det opfylder alle de 16 krav i kravspecifikationen. Kravene kan således fraviges af tilbudsgiverne, hvilket også er forudsat i kravspecifikationen med bemærkningen om, at tilbudsgiverne bedes angive, hvilket ydelser der er tilkøb, hvis tilbudsgiverens ydelse ikke indeholder samtlige krav. Det afgørende for tildelingen af kontrakten er imidlertid en vurdering af tilbudene i forhold til de krav til supervisionsydelsen og den økonomiske ramme, som er fastsat. Kravene og den økonomiske ramme fungerer således som tildelingskriterier.
    10. Der er herefter grundlag for at fastslå, at indklagede i overensstemmelse med de EU-retlige gennemsigtighedsprincip har fastsat i udbudsbetingelserne, hvilke kriterier der finder anvendelse ved tildeling af kontrakten.
    11. Det kan ikke føre til et andet resultat, at de 16 krav og den økonomiske ramme ikke er prioriteret eller vægtet. Klagenævnet har herved lagt vægt på, at det konkrete udbud er undtaget fra Tjenesteydelsesdirektivets artikel 36, herunder stk. 2 om pligt til at prioritere kriterierne. Dertil kommer, at der efter kontraktgenstandens særlige beskaffenhed ikke på forhånd kunne opstilles en klar og entydig prioritering af de kriterier, der er fastsat.
    12. Påstanden tages derfor ikke til følge.
    [Påstand 1 Klagenævnet skal konstatere, at indklagede har handlet i strid med det EU-retlige gennemsigtighedsprincip ved ikke at have fastsat i udbudsbetingelserne, hvilke kriterier der finder anvendelse ved tildelingen af kontrakten.]
N-050902
Tipo Danmark
13-21S2-3.2.contact
S2-9
ECT-EquTran
13. Indklagede har under iagttagelse af det EU-retlige ligebehandlingsprincip kunnet gennemføre forhandlinger med tilbudsgiverne. Der gælder således ikke et EU-udbudsretligt forbud mod forhandlinger ved udbud af aftaler, hvis genstand er en tjenesteydelse omfattet af bilag I B.
    14. Det er fastsat i »Krav- og kompetence specifikation til supervisionsudbyder«, at de samlede udgifter, som kravene bevirker, ikke må overstige 120.000 dkr. pr. barn om året.
    15. Klageren har i sit tilbud af 7. december 2004 anført, at klageren ikke kan levere behandling af børn inden for den økonomiske ramme, som indklagede har fastsat. Klageren har endvidere anført, at klagerens pris er 165.000 kr. pr. barn om året, inkluderet alle udgifter og tjenester, som er specificeret i tilbudet, og at klageren ikke har mulighed for at drive en seriøs klinik under denne pris på tjenesterne. Klageren har gjort opmærksom på, at klageren har indgået aftaler med de svenske myndigheder om en pris på 165.000 SEK pr. barn om året. Endelig har klageren anført, at klageren gerne hører fra indklagede, dersom indklagede også på sin side vil indgå et samarbejde med klageren til en pris på 165.000 kr. pr. barn om året.
    16. På den baggrund har indklagede haft grundlag for at vurdere tilbudet fra klageren, således at klagerens pris på 165.000 kr. pr. barn om året ikke var til forhandling, og at indklagede kunne undlade at rette henvendelse til klageren, hvis indklagede ikke kunne eller ville betale 165.000 kr. pr. barn om året.
    17. Det er ubestridt, at indklagede den 16. december 2004 imidlertid alligevel rettede telefonisk henvendelse til klageren, og at emnet for samtalen var den pris, som klageren havde tilbudt.
    18. På baggrund af de forklaringer, som blev afgivet for Klagenævnet, lægges til grund, at indklagede ved den telefoniske henvendelse den 16. december 2004 gav klageren mulighed for forhandling. Klagenævnet finder det således ikke sandsynligt, at indklagede med samtalen blot havde til formål mundtligt at afvise klagerens tilbud som ukonditionsmæssigt.
    19. På baggrund af klagerens tilbud og telefonsamtalen den 16. december 2004 har indklagede herefter haft grundlag for at vurdere, at yderligere forhandlinger med klageren var formålsløse.
    20. Klageren har således haft adgang til forhandling på lige vilkår med de øvrige tilbudsgivere, og indklagede har ikke handlet i strid med det EU-retlige ligebehandlingsprincip ved at undlade at gennemføre yderligere drøftelser med klageren.
    21. Påstanden tages derfor ikke til følge.
    [Påstand 2 Klagenævnet skal konstatere, at indklagede har handlet i strid med det EU-retlige ligebehandlingsprincip ved at afvise klagerens tilbud som ukonditionsmæssigt, uden at der først var givet klageren adgang til forhandling.]
N-050309
A-1 Communication
1NPL2-1.4-impl
S2-8
S2-9-impl
S2-I.B-impl
ECT-EquTran
KNL2-1.1.1-impl
1. Tolkeydelser er ikke omfattet af Tjenesteydelsesdirektivets udbudspligt, da tolkeydelser ikke er medtaget i opregningen i direktivets bilag I A, jfr. direktivets artikel 8. Klagenævnet har imidlertid i kendelsen af 14. oktober 2004 i sagen SK Tolkeservice ApS mod indklagede fastslået følgende: Det udbud, der er tale om, er som følge af det EU-retlige gennemsigtighedsprincip omfattet af Tjenesteydelsesdirektivets regler om udbudspligtige tjenesteydelser, fordi indklagede som offentlig ordregiver valgte at udbyde ydelserne i henhold til Tjenesteydelsesdirektivet uden at tage forbehold om, at direktivets regler om udbudspligtige tjenesteydelser ikke skulle finde anvendelse.
N-041014
SK Tolkeservice
1-4NPL2-1.4-impl
S2-9
S2-I.B
ECT-EquTran
KNL2-1.1.1
1. Tolkeydelser er ikke omfattet af Tjenesteydelsesdirektivets bilag I A, men derimod af bilag I B, kategori 27, »Andre tjenesteydelser. Af Tjenesteydelsesdirektivets artikel 9 fremgår, at tjenesteydelser omfattet af bilag I B ikke er undergivet direktivets udbudspligt eller direktivets regler om, hvorledes udbud skal gennemføres, men alene er undergivet direktivets regler om tekniske specifikationer og om pligt til indberetning om indgåede aftaler.
    2. Det fremgår imidlertid af EF-domstolens praksis, jf. bl.a. EF-domstolens dom af 7. december 2000 i sag C-324/98, Teleaustria og Telefonadress, og EF-domstolens kendelse af 3. december 2001 i sag C-59/00, Vestergaard, at traktaten og de grundlæggende principper om bl.a. gennemsigtighed og forbud mod diskrimination gælder for offentlige ordregiveres indgåelse af aftaler om anskaffelser, der ikke er udbudspligtige efter udbudsdirektiverne. De omtalte grundlæggende principper gælder således for en offentlig ordregivers indgåelse af kontrakt om tolkeydelser, selvom tolkeydelser som nævnt ikke er undergivet Tjenesteydelsesdirektivets udbudspligt.
    3. Indklagede er en offentlig ordregiver, der er undergivet Tjenesteydelsesdirektivets udbudspligt, og indklagede har valgt at udbyde de tolkeydelser, som sagen angår, i henhold til Tjenesteydelsesdirektivet. Indklagede har ikke i forbindelse med udbudet eller på anden måde taget forbehold om, at direktivets regler om udbudspligtige tjenesteydelser ikke skulle finde anvendelse. Tilbudsgivere og potentielle tilbudsgivere har herefter været sagligt berettiget til at forvente, at indklagede ville gennemføre udbudet i overensstemmelse med Tjenesteydelsesdirektivets regler om udbudspligtige ydelser, og det ville kunne medføre uklarhed og usikkerhed, hvis indklagede ikke havde pligt hertil.
    4. Det må derfor følge af det ovennævnte almindelige gennemsigtighedsprincip, at indklagede har haft en fællesskabsretlig pligt til at gennemføre det udbud, som sagen drejer sig om, i overensstemmelse med Tjenesteydelsesdirektivets regler om udbudspligtige tjenesteydelser, dvs. tjenesteydelser, der er omfattet af direktivets bilag I A. Klagenævnet konstaterer herefter, at Tjenesteydelsesdirektivets regler om udbudspligtige tjenesteydelser gælder for det udbud, som sagen angår, og at Klagenævnet er kompetent til at behandle sagen i medfør af § 1, stk. 1, nr. 1) i Lov om Klagenævnet for Udbud.
N-990920
JyllandsPosten
6S2-7.4.2-impl
S2-9
1. Det følger af Tjenesteydelsesdirektivets artikel 1, a), at optagelse mod betaling af annoncer fra en offentlig myndighed er en tjenesteydelse i direktivets forstand. Afgørende for, om der er udbudspligt efter direktivet vedrørende optagelse af sådanne annoncer, er herefter, om optagelsen er omfattet af opregningen i direktivets bilag I A, jf. direktivets artikel 8. Den eneste kategori i bilag I A, der kan komme på tale, er kategori 13 om »Reklamevirksomhed «. Om denne kategori kan finde anvendelse, må afhænge af forståelsen af CPC–glossarets punkt 871, til hvilket der henvises i bilaget ud for kategori 13.
    2. CPC–glossaret, der er udfærdiget af De Forenede Nationer, sigter ikke på at give en beskrivelse af de tjenesteydelser, der skal udbydes i henhold til Tjenesteydelsesdirektivet, men har efter det foreliggende til formål at etablere en internationalt ensartet produktnomenklatur til brug for statistiske sammenligninger. Henvisningerne til CPC–glossaret i Tjenesteydelsesdirektivets bilag I A og I B må forstås på denne baggrund.
    3. Det må antages, at henvisningen til CPC–glossarets punkt 871 ud for kategori 13 i Tjenesteydelsesdirektivets bilag I A ikke sigter til den blotte optagelse af annoncer, men derimod til den tjenesteydelse, der består af planlægning, udarbejdelse og formidling af annoncering m.m., og som typisk udøves af reklamebureauer. Denne forståelse er den mest nærliggende ud fra CPC–glossarets tekst. Forståelsen bestyrkes endvidere af, at glossaret anvender ordet »soliciting« om nogle af ydelserne under punkt 871, og af, at der i den franske version af Rådsforordning nr. 3696/93 anvendes betegnelsen »services des agences publicitaires« om nogle af disse ydelser.
    4. Det må således antages, at den blotte optagelse af annoncer ikke er omfattet af Tjenesteydelsesdirektivets bilag I A og dermed heller ikke af udbudspligten i henhold til direktivet, jf. dettes artikel 8. I konsekvens heraf må det endvidere antages, at en offentlig myndigheds indgåelse af rabat– og prisaftaler med et annoncemedium ikke er omfattet af udbudspligten i henhold til direktivet.
    5. Allerede som følge heraf tages klagen ikke til følge.
    6. Optagelsen af annoncer mod betaling må være omfattet af Tjenesteydelsesdirektivets bilag I B, kategori 27 om »Andre tjenesteydelser«. En offentlig ordregiver, der indrykker annoncer, skal derfor følge fremgangsmåden efter direktivets artikel 9, hvis annonceringens værdi når op på direktivets tærskelværdi. Som sagen er forelagt, finder Klagenævnet ikke anledning til at beskæftige sig nærmere med dette spørgsmål, og nævnet tager således ikke stilling til, om værdien af kommunens annoncer skal sammenlægges ved beregningen af annonceringens forhold til direktivets tærskelværdi.